Agnbøk
Gallmidd (Aculops macrotrichus)
Gallmidd er en midd som angriper agnbøk – det er et svært vanlig fenomen og betyr ikke noe vesentlig for hekkens utvikling.
Middene lever inne i bladet og avgir et stoff som får bladene til å krølle seg sammen for å beskytte seg selv. Midden overvintrer i knopper på plantene og avhengig av vinteren er det slett ikke sikkert de kommer tilbake neste år.
Det utføres normalt ikke bekjempelse av gallemidd i agnbøk.
Lus i agnbøk
Lusene i agnbøk er små – bare 1-1,5 mm. De sitter på undersiden av bladene, hvor de suger saft ut av cellene i bladene. Angrepet av bladlus oppdages først når bladlusens avfall lander på de underliggende bladene, hvor det danner et blankt lag av sukkerstoffer.
Bladlusene i agnbøk påvirker kun plantenes vekst i begrenset grad og er ellers kun kosmetisk forstyrrende.
Vår anbefaling for større angrep for å bekjempe lus i hekken din er å bruke nyttedyr. Det er en organisk og naturlig måte å bekjempe lusene på, hvor bladlusgallemygg/snylteveps blir utsatt i hekken, hvoretter de spiser lusene. Du kan bestille nyttedyr til din egen hage på nyttedyr.no.
Et mindre angrep kan skylles bort med kaldt vann fra en slange.
Buksbom
Møll (Cydalima perspectalis)
Buksbommøll er et nyere skadedyr på nordiske breddegrader. Møllen er en type sommerfugl som vanligvis flyr om natten. Møllen legger egg på undersiden av bladene til buksbomplanter. Eggene klekkes så til små larver etter en uke. Larvene er grønne med hvite og gule striper, mens de også har rader med svarte prikker med hvite kanter. Ofte oppdages ikke møllinvasjonen før larvene har klekket ut.
De nyklekkede larvene begynner umiddelbart å spise blader og nye skudd på plantene, mens de beskytter seg ved å spinne en masse hvite tråder, som ligner silke, mellom greiner og blader. Larvene er ekstremt grådige og stopper vanligvis ikke før plantene er helt avløvet – i de mest alvorlige tilfellene overlever ikke plantene angrepene – men som oftest vil de sette på seg nye blader. Vanligvis vil du oppleve 2-3 generasjoner av disse møllene i løpet av en sesong.
Hvis hekken din er plaget av buksbommøll, er det viktig at du gjør noe med det, da arten overvintrer som en puppet larve, beskyttet mellom to blader, som er tett bundet sammen av de silkeaktige trådene.
Slik kan du gjøre:
Vi anbefaler at du bruker biologiske midler for å kontrollere disse larvene. Det er derfor lurt å sørge for gode forhold for nyttedyr i hagen. Det kan også være lurt å skaffe reirkasser til småfugler, inkludert meiser, som elsker larvene.
I Danmark og Sverige kan du i tillegg til naturens hjelp bruke produktet Larvex/LARVskydd. Produktet består av en naturlig bakterie som kun virker mot sommerfugllarver. Produktet har ingen negativ effekt eller påvirkning på andre insektarter, planter, mennesker eller dyr.
HUSK at dersom du ønsker å kvitte deg med buksbom fordi den er svært hardt angrepet og du ønsker å erstatte den med nye/andre planter, skal den leveres til brenning og ikke som vanlig hageavfall. På denne måten unngår du å spre larver og møll til andre hager i nærområdet.
Bøk
Bøkebladlus (Phyllaphis fagi)
Bøkebladlus vises i hvite tuer på undersiden av bøkeblader. I sommermånedene er det ganske vanlig at bøkehekker får bøkebladlus. Det er helt naturlig og ganske ufarlig for etablerte hekker med flere år bak seg, men de hvite flekkene som lusa etterlater er ikke så pene. Ved kraftige angrep på nyplantede hekker bør de bekjempes.
Slik kan du gjøre det:
I vår ferdighekkproduksjon i Danmark bruker vi nyttedyr for å bekjempe lusen – en organisk og naturlig måte, hvor bladlusgallemygg/snylteveps blir utsatt i hekken, hvorpå de bekjemper lusen. Disse kan du også bestille til din egen hage – du finner dem her.
Et mindre angrep kan skylles bort med kaldt vann fra en slange.
Gallmygg (Mikiola fagi)
Det kan skje at bøkehekken får besøk av gallemyggen om sommeren – dette kan sees i form av merkelige spisse galler/pupper på bladene. Disse puppene oppstår fordi bøkegalmyggen har lagt egg i bladene på hekken din. Eggene utvikler seg til en larve, som sitter inne i puppen, i plantevevet på bladet.
Generelt er den gallemyggen kun av kosmetisk betydning og trenger derfor ikke kontrolleres. Flertallet av gallene vil bli regulert effektivt av snylteveps og plantenes eget forsvar. Snylteveps legger eggene sine i gallen om sommeren og larvene spiser myggene i puppen.
Det er faktisk større risiko for å forstyrre den naturlige kontrollen av gallemyggen ved å sprøyte hekken enn å treffe selve myggen, som er godt beskyttet i puppen. Myggen kan også alltid fly inn fra omgivelsene igjen. Derfor er den generelle oppfordringen at du lar naturen gå sin gang og nyte de merkelige skapningene.
Løvtrekreft (Neonectria ditissima)
Løvtrekreft er ikke en sykdom som vi ser ofte i bøkehekker, men den kan forekomme. Angrep viser seg som "åbent sår" på stammen og store greiner. Løvtrekreft oppstår oftest hvis det er dårlige forhold for planten, noe som gjør at soppsporene kan trenge gjennom stammen eller greinene. Planter som står i skyggen er mer utsatt for denne soppsykdommen, siden det tar lengre tid her før åpne sår og inngangspartier tørker ut.
Når soppen har påvirket bøkeplantene, kan kreften spre seg over stammen. Plantene prøver å kapsle inn og reparere skadene, men ofte uten hell. Dersom det oppdages løvtrekreft i hekken, må de berørte plantene fjernes så raskt som mulig, da det kan smitte de andre friske hekkplantene, spesielt planter med åpne sår. Vi anbefaler at du fjerner alle planter med diagnostisert løvtrekreft. Unngå derfor også beskjæring og klipping i fuktig vær, som kan gi sår – sår på plantene er spesielt utsatt for angrep.
Er du usikker på om det er løvtrekreft som har rammet hekken din? Send oss gjerne bilder eller avtal tid til FaceTime med oss. Mekanisk skade fra for eksempel en hekksaks kan se ut som kreft, men er helt ufarlig; så la oss hjelpe deg på vei til å vurdere det.
Du finner vår kontaktinformasjon her.
Liguster
Ligusterbladflekk (Cercospora ligustrina)
Ligusterbladflekk er forårsaket av en sopp som hovedsakelig angriper i fuktig vær. Soppen viser seg ved å lage svarte flekker på bladene, hvoretter bladene blir gule og til slutt faller av. Dette skjer vanligvis på slutten av sommeren. Soppen kan angripe de fleste ligustervarianter, og dette er ganske vanlig, men den angriper ikke andre planteslekter.
Bladflekk er ganske vanlig, og det er sjelden at det kommer i så stor grad at planten tar skade. Bladflekksoppen hos liguster er sammenlignbar med og er like vanlig som at folk blir forkjølet når forholdene ligger til rette for soppen. Du bør derfor ikke være nervøs – dette er en forbigående tilstand og den vil gå over igjen. Om våren blir plantene grønne igjen.
Hvis ligusterhekken din har bladflekk, anbefaler vi at du fjerner de nedfallne bladene slik at smittetrykket reduseres. En godt ernært ligusterhekk har et sterkere immunforsvar og rammes derfor sjelden av sykdommer. Husk å gjødsle og vanne ligusterhekken din, spesielt de første årene – dette er med på å holde hekken frisk og i god vekst.
Ligusterbladlus (Myzus ligustri)
Liguster, som mange andre hekktyper, kan også bli angrepet av bladlus. Dette vises ved at bladene krøller seg sammen på langs, de blir gule og visner til slutt. Lusene er veldig små ca. 1 mm og er gjemt i de krøllede bladene, hvor de sitter og suger saften ut av cellene i bladene (det er dette som gjør bladene gule).
Slik kan du gjøre det:
Det er mange forskjellige nyttedyr som angriper bladlusene, og derfor vil det være lurt å kjøpe og sette ut noen av disse. Du kan finne bladlusgallmygg og snylteveps her. Før du setter nyttedyr i hekken er det greit å skylle hekken med en kraftig vannstråle, som fjerner en del av lusen. Nyttedyrene tilføres deretter og vil stanse den videre utviklingen av bladlusene.
Småfugler vil også hjelpe mot lusene. Heng gjerne noen fuglekasser i hagen like ved hekken.
Det er verdt å huske at en godt ernært ligusterhekk har et sterkere immunforsvar og er derfor sjelden rammet av sykdommer. Husk å gjødsle og vanne ligusterhekken din, spesielt de første årene – dette er med på å holde hekken frisk og i god vekst.
Larver i liguster
Ligustersvermeren trives i ligusterhekker og viser seg typisk i august. Disse ligusterlarvene er grønne med hvite og lyse striper, og du vil typisk oppdage dem når de begynner å gnage løs på bladene i hekken.
Vanligvis forekommer larvene enkeltvis, så du vil sjelden se en stor flokk av dem. Derfor har de heller ikke evnen til å gjøre betydelig skade på hekken din. Det er verdt å merke seg at selv om larven spiser løs på bladene, er den ikke direkte skadelig for hekken. Hekkeplanten din vil ikke dø av dette, så du trenger ikke å gjøre noe. Det er imidlertid lurt å holde øye med larvene og gripe inn hvis angrepet blir alvorlig.
I de fleste tilfeller vil larvene forsvinne av seg selv, og ligusterhekken vil blomstre igjen til våren, som den pleier.
Laurbærhegg
Kirsebærhaglskudd (Stigmina carpophila / Pseudomonas species)
Kirsebærhaglskudd er ganske vanlig og kan skyldes enten sopp eller bakterier. Det er lett å se ettersom bladene ser ut som de er skutt med hagl.
Hekken har en naturlig reaksjon som gjør at et sykdomsangrep raskt blir omgitt av en ring på bladet, hvoretter flekken faller ut. På denne måten oppnår planten at sykdommen ikke sprer seg videre til resten av planten.
Kraftige angrep skjer i perioder med fuktig vær. Unngå videre vanning direkte på plantene/bladene, da dette også gjør dem unødvendig fuktige og dermed inviterer til angrep.
Det er egentlig ikke mulig å få noen reell kontroll over dette, annet enn å fjerne berørte blader og holde plantene friske og tilføre godt med gjødsel og vann, spesielt de første årene. Sørg også for å fjerne nedfallne løv om høsten, slik at du unngår at bakterier overvintrer og starter en ny syklus om våren.
Naverlønn, Vintereik
Meldugg (Erysiphaceae)
Meldugg er en av plantesykdommene som er lettest å få øye på. Det er en sopptilstand som gjør at det ser ut som mel er drysset på bladene. Meldugg angriper nesten alltid de yngste og ferskeste skuddene på plantene.
Soppen angriper plantens ytterste cellelag, noe som fører til hemming av plantens fotosyntese og kan dermed svekke planten. Et mindre angrep av meldugg setter veksten på plantene i stå, men får ingen alvorlige konsekvenser. Soppen er også avhengig av planten og vil derfor ikke utvikle seg på visne blader.
Det er ofte unødvendig å gjøre noe med meldugg. Hvis du ikke vil se på soppen, kan du ganske enkelt klippe av de berørte skuddene og sørge for at de samles opp fra bakken, slik at soppen ikke overvintrer og starter på nytt neste år.
Du kan også sørge for at plantene blir tatt godt vare på med vann og gjødsel, da soppen som oftest rammer planter som er tørre.
